HAMP

MARIHUANA/CANNABIS/HAMP (Cannabinaceae) canabis

 

 

V/Elisabeth Østby

Den ganske unnselige gressplanten hamp (Cannabis Sativa/Indica), har fått en underlig skjebne i vår vestlige kultur; via livsnødvendig råmateriale til forbudt rusmiddel, – alt innenfor en enkelt generasjon.

Hamp kommer fra Kaukasus, Kina, Iran og Nord-lndia men dyrkes i dag over hele verden. Bladene er lange, smale og sagtakkede, blomstene små og grønnaktige. Cannabisplanten er i slekt med veksten Humle (Humulus Lupulus)), og er som den enten hun- eller hannplante. Bare hunplantene produserer frøene, og har dermed den sterkeste konsentrasjonen.

I det gamle Egypt ble marihuana brukt mot øyebetennelse og katarrer. Første indiske nedtegnelse er fra ca. 800 f.Kr, likeledes kineserne som brukte den mye til kvinnerelaterte sykdommer, revmatisme, beri beri og forstoppelse. På 200-tallet e.Kr ble bladene og frøene brukt i uttrekk eller spist som bedøvelse under kirurgiske inngrep!! Den greske historikeren Herodot forteller hvordan skyterne ruset seg med røyken fra hampefrø, som de kastet på glødende steiner i sine svettehytter. De eldste

funn av cannabis i Norge er gjort i Osebergfunnet, der det ble funnet frø. Om dette var frø av planten India tegning canabis(rus) eller Sativa (planter brukt til tauverk, seil eller olje), er uvisst, men mye tyder på at det bare var industrihamp som ble dyrket i Norge fra 1200-tallet.

Hamp hadde også en plass i magi i Norge, selv om dette var mest utbredt i opprinnelses-landene. Hampetråd ble brukt som beskyttelse mot ulv og bjørn. I Gausdal pleide folk å ta av seg hatten og hilse når de gikk forbi en hamp-åker. Denne planten huset nemlig en naturånd som man måtte behandle med respekt. I norsk tradisjon symboliserte hampeklede begynnelse og slutt, – det var det første og det siste man ble svøpt i her i verden! Tau av hampefibre var også en viktig forutsetning for vikingenes lange sjøreiser og en viktig handelsvare så vel som ettertraktet krigsbytte.

Ellers var det nok mest vanlig med seil og tau av lind og neslefibere.

Marihuana ble brukt medisinsk her i landet helt frem til 1964, da det ble forbud mot dyrking og bruk av urten i Norge.

At en urt med så lang historie som medisin på et eller annet tidspunkt ble regnet som

middel mot alle sykdommer, er ikke overraskende. Det er i dag godt kjent at Marihuana er godt for bl.a.:

Bivirkninger av kreft- og aidsbehandling (cellegift), MS, CP, og andre muskelsykdommer, grønn stær, blodtrykksregulerende etc.

Helt til på 50-tallet var det brukt cannabis i astmasigaretter, som kunne kjøpes på apotek her i landet. Den er også svært rik på sunne, flerumettede fettsyrer (som vi er så opptatt av i dag!!).

At cannabisplanten har en høy stjerne verden over som rusmiddel er noe de fleste vet. Likeledes at dens slektning, industrihampen (c.sativa), i stigende grad benyttes som leverandør av råvarer til tekstil, papir og kjemisk industri. Hva er det så som gjør denne gressveksten så populær – og ikke minst så omstridt?

Marihuana som rusmiddel ble først allment kjent og utbredt her i Norge tidlig på 60-tallet. Brakt hit av jazzmusikere fra USA, ble det ganske snart et populært rusmiddel i mange kretser. Imidlertid kom det store «gjennombruddet» for marihuana og hasj blant norske ungdommer først tidlig på 70-tallet, samtidig med musikken, livsstilen og filosofien som ble kalt «Hippiebevegelsen». Hasj er harpiks av marihuanaplanten.

Dagens dyrkningsforbud i Norge er primært et politisk problem. Og ett av politikernes argumenter er at deres barn må skånes fra dette farlige dopet som fordummer, sløver og dreper mennesker. Det faktum at ingen noensinne har klart å påvise en klar sammenheng mellom cannabisrus og alvorlige helseplager, har liten eller ingen betydning på skrekkpropagandaen. Faktum er at cannabis har vist seg å ha mange flere gode medisinske egenskaper i forhold til de dårlige.

Om røyking av cannabis hadde medført psykiske og psykiske skader av noen betydning, ville vi i dag stått ovenfor et meget alvorlig helseproblem. Mange av dagens voksne har røyket cannabis i over 30 år! Sett i forhold til rus- og nytelsesmidler som alkohol og tobakk, har cannabis vist seg å være relativt harmløst. Faktisk er cannabis en naturlig medisin for å klarne lungene for avfallsstoffer, støv og belegg fra sigarettrøyk. Mange joggere og maratonløpere føler at bruk av cannabis før et løp gir dem bedre ytelse. Men det blir jo stadig forsket på virkninger og bivirkninger av denne planten.

Plantens medisinske virkning er knyttet til harpiksens egenskaper. Noen mener at rusen i seg selv er uten medisinsk betydning, men det viser seg at roen man får av rusen senker blodtrykket og demper nervøsitet, om rusen ikke blir for intens!

Det kjennetegnes av at pulsen blir raskere, øynene rød, blikket blankt og man blir ukonsentrert. Kraftig bruk kan også gi sterk hoste, svimmelhet, hallusinasjoner og tendenser til paranoia. Akutte rusopplevelser krever ingen spesiell behandling, men ved ubehag anbefales frisk luft, noe søtt å drikke eller spise eller en tur i skogen!!

Således viser det seg at dette voksevillige «ugresset» som vi nå har et så problematisk forhold til, er godt egnet både som mat, medisin, nytelsesmiddel og industriråvare. Så får tiden vise om vi også her i Norge på ny vil hilse denne gavmilde og den vel mest anvendelig urt som finnes velkommen tilbake på legalt vis, – fortrinnsvis medisinsk og til nytte.

(Kilder: Damms Store bok om med.urter, Dalua)