INNLEGG

Her legger vi ut artikler med lenker mm. Disse artiklene vil etterhvert bli flyttet under andre faner, alt etter som hva de omhandler. Finner du ikke igjen artikler du har lest her på innleggene, kan du finne dem under faner tilsvarende tema på artikelen.

*********************************************************************************************

Bryllup i Middelalderen

Bryllupsklær i middelalderen.

Av Geir Moen

Det var stor forskjell på fattig og rik når det gjaldt klær og farger ved ett bryllup. Den vanlige mann og kvinne – allmuen, hadde ikke mye penger og tok derfor på seg det fineste de hadde til den store dagen. Gjerne klærne de ville bruke når de gikk til kirken på søndager. Også allmuen prøvde å kopiere de rikes mote så godt de kunne. Fargevalget var også mer begrenset hos disse, da fargerike klær kostet penger. Mest vanlig var nok jordfargede klær.

bryllupsklaer

Kildene er mye mer rikholdig når vi kommer til det øvre middelsjikt og de adelige og kongelige. Her var det mere penger å bruke og utvalget av typer/varianter og ikke minst kostbare farger mye større.

Peasant Bride, Pieter Bruegal, 1568

Bruden kunne bruke en grønn kjole som beskrev ungdom eller blå som beskrev uskyld. Hvit brudekjole var ikke vanlig på denne tiden da den ble knyttet opp mot begravelse og sorg. Men det finnes eksempler på at hvitt har blitt brukt. Vi har ett eksempel fra 1406, hvor Phillippa av England, ble gift med Erik av Pommeren. Ved giftermålet ble hun altså dronning av Norge, Sverige og Danmark. Det andre eksempelet er Mary, dronningen av Skottland som giftet seg i 1559 med sin første mann Francis Dauphin av Frankrike. Hun valgte hvit fordi det var hennes favorittfarge. Men dette var altså unntak i så måte.

Fargespekteret hos de rike var stort. Også fargene til bruden. Men blått var nok mye brukt. Ser vi på malerier fra middelalderen, ser vi at fargene var mange og fasongene likeså. Stoffvalget var viktig da det signaliserte hvor rik disse var. En finner gjerne stoffer i silke, speilfløyel og pels i ulike lag. De brukte datidens siste mote.

Brudgommens klær var like fargesprakende som bruden og fulgte tidens mote. Hårfasongen kunne være kortklipt for hygienens skyld eller løsthengende. Gjerne hatter av ulike slag. Men det finnes også eksempler på de som brukte ringbrynjer med stoff utenpå. Dette litt utfra hvilken stand de var i. Uansett hvordan bryllupet var, så gjaldt ekteskapet allianser mellom ulike parter og her var det ikke noen ulempe å ha døtre å gifte bort. De ble som regel giftet « opp i systemet». Så spørs det om disse ekteskapene hadde plass for kjærlighet. Her gjaldt det å knytte allianser, bilegge konflikter ved ett ekteskap og øke sine verdier og innflytelse. Denne «luksusen» hadde nok ikke allmuen.  

bryllupsklaer-2

Brudgommens klær var like fargesprakende som bruden og fulgte tidens mote. Hårfasongen kunne være kortklipt for hygienens skyld eller løsthengende. Gjerne hatter av ulike slag. Men det finnes også eksempler på de som brukte ringbrynjer med stoff utenpå. Dette litt utfra hvilken stand de var i. Uansett hvordan bryllupet var, så gjaldt ekteskapet allianser mellom ulike parter og her var det ikke noen ulempe å ha døtre å gifte bort. De ble som regel giftet « opp i systemet». Så spørs det om disse ekteskapene hadde plass for kjærlighet. Her gjaldt det å knytte allianser, bilegge konflikter ved ett ekteskap og øke sine verdier og innflytelse. Denne «luksusen» hadde nok ikke allmuen. 

————————————————————————————————-

 DEN STORE MANNEDREPEREN – SVARTEDAUDEN/DIGREDØDEN

v/Elisabeth Østby

Svartedauden, en pestepidemi som herjet i Asia og Europa på midten av 1300-tallet. Det antas at så mange som 75 millioner mennesker døde som følge av sykdommen. I Norge ble tallrike gårder lagt øde (derav navnet Ødegårder).

Den mest utbredte teorien er at det var en byllepest med blodstyrtning og sterke smerter. Meget få overlevde sykdommen, og døden inntraff som regel i løpet av 3-5 dager. Navnet svartedauden fikk den etter fargen på kroppen til de døde.

svartedoden

Svartedauden er regnet som en av de verste pandemiene i historien. Det har vært antatt at den oppsto i Kina i 1343 og fulgte karavaneveiene vestover. Nyere forskning antyder imidlertid at pesten hadde sitt utspring i mongolkhanatet i Det Gyldne Horn i 1346. Samme året nådde den Krim, og deretter Konstantinopel i 1347. Den kom til Sør-Europa i 1348, og spredte seg samtidig til Nord-Afrika og Midtøsten. Denne nådde også England og derfra kom den til Norge. Fra 1349 til 1353 spredte pesten seg videre til Mesopotamia, Sør-Spania, Nord-Europa og Russland.

Det var en gnagersykdom som spredte pesten via lopper. Når gnagerne døde gikk loppene over på mennesker. I Sør-Russland er denne typen pest fremdeles ikke utryddet, og man antar at rundt 2000 mennesker smittes hvert år. Endrede klimatiske forhold, større motstandsdyktighet og økt kunnskap er faktorer som gjør at dødeligheten i dag er langt mindre.

Pestepidemien i Norge startet i Bergen i september 1349, og spredte seg meget hurtig til resten av landet. I slutten av måneden hadde den nådd Nidaros. Skien og Tunsberg ble hjemsøkt i november og indre Telemark tett oppunder jul. Det sentrale Østlandet fikk smitten fra tre kanter; nordfra, vestfra (Valdres) og sørfra. I Hamar begynte folk å dø i oktober og i Oslo i november. Nordover fra Nidaros spredte pesten seg sjøveien til Namdalen og Nordland og stoppet ikke før grensen til Troms. De to nordligste fylkene ble spart! På Fosenhalvøya og bygdene nord for Nidaros ser det ut som dødeligheten ikke var riktig så stor som i resten av Trøndelagen. Derfra spredte farsotten seg sydover til Orkdal, Gudbrandsdalen og Østerdalen, og den la mange store bygder øde. I f.eks. Solør og Trysil var det bare noen få barn og oldinger igjen og flere av de største gårdene ble stående tomme og forsvant for alltid.

Svartedoden kommer

Hva Oslo angår er man usikre på hvor hardt pesten herjet, men flere av gårdene omkring hovedstaden ble liggende øde. Bl.a. Økern. I bygdene rundt Oslo som Romerike, Follo og Asker, regner man med at folketallet ble redusert med 80 % fra 1350 til 1400. Dette er jo noen av de klimatisk og dyrkningsmessig gunstigste områdene på østlandet og ble tilflyttet fra marginale områder; disse ble jo så godt som folketomme!

(PESTA – en lite velkommen gjest på den tiden!!)

Noen distrikter ble hardere rammet enn andre og visse bygder ble helt avfolket. Verst gikk det utover Hordaland, Rogaland og Agderfylkene. 7 av kirkesognene i Agder lå folketomme i årevis, likedan Sogndal, Time, Årdal og Jæren m.fl. Videre forteller sagnene om 3 navngitte overlevende i Setesdal :Halvor og Aslak i Finndalen og Bjørn Byklum i Bykle!

Pesten kulminerte vinteren 1350 og var over i Bergen i juni måned og i resten av landet utover sommeren. Norges befolkning talte ca. 300 000 før og ble redusert til ca. 100 000 etter pesten. Folkereduksjonen pågikk over noen år, for det kom flere epidemier utover mot slutten av hundreåret og folketallet var nok på det laveste rett etter år 1400. Katastrofen var et faktum!

Kan vi i dag i det hele tatt fatte eller forestille oss hvilken tragedie som hadde rammet landet? Pesten tok ikke hensyn til rang eller verdighet, men slo til blindt og nådeløst. Nå hadde nok de rike større mulighet til å flykte unna, men ingen visste jo hva som var årsaken til sykdommen eller hvordan man kunne beskytte seg mot den.

Kunnskapen, både den boklige og praktiske forsvant. Landet lå med brukket rygg, det hadde sluttet å fungere! Smeden, hjulmakeren, bøkkeren, presten, skatteoppkreveren, fergemannen, båtbyggeren og handelsmannen var døde. Mye av denne kunnskapen som forsvant med utøveren måtte læres på nytt. De som overlevde hadde mer enn nok med å skaffe seg og sine noe å putte i magen. Hver dag! Lettest i så måte hadde vel kystbefolkningen det som ellers i krisetider, – med matfatet i havet.

Livet og arbeidsfordelingen begynte å fungere så smått i de største byene som Bergen og Nidaros ganske snart. Bergen var jo helt dominert av Hanseatenes kjøpmenn og håndverkere og kunne få

påfyll av nytt blod fra Lubeck. På bondelandet skulle det gå 150 år eller mer og i de marginale områdene enda lenger før folk tok til å rydde ødegårdene.

Man regner med at innbyggertallet hadde steget til samme nivå som før i ca. 1550; da med helt

avgjørende hjelp av innflyttede danske embets- og stormenn, tyske bergverksfolk og håndverkere og

ikke minst nederlandske redere og sjøfolk.

Paa vei med svartedoden

{Kilder: Wikipedia, internett ellers}

*********************************************************************************************

VIKINGHJELM

bildet er lånt fra siden til Historieboka.no, Terra Buskierud. Under bildet av vikinghjelmen finner du lenker til informasjon rundt vikinghjelmer og dens historie.

vikinghjelm

Vikinghjelm

Terra Buskerud – Historieboka.no


Lagre

Lagre

Lagre