URTER

I middelalderen ble urter brukt i stor utstrekning. Urter ble brukt som smakstilsetning i matretter og de ble brukt til konservering av maten. Men i større utstrekning enn til matbruk ble urter brukt som medisin og velvære. Under finner du informasjon til de av dere som har interessefelt innen feltet urter.

Under finner du:
Urtedyrking gjennom tidene
Magi og vårens forberedelser
Bryllup og urtebruk

 

URTEDYRKING GJENNOM TIDENE

v/Elisabeth Østby

Ville urter har gjennom tidene vært en viktig ressurs, både som mat, materialer og medisin. Jeg skal her skrive litt om urtehager gjennom tidene:

urtedyrking gjennom tidene

Noen av de tidligste urtehagene ble laget ca. 2800 f.Kr. i Egypt. Urtene ble dyrket i forbindelse med
templene, der man trengte urter til ritualer, helbredelse og gudetilbedelse. Dronning Hatsepsut
dyrket røkelsene frankincense og myrra.
I mange veggmalerier forekommer kornblomster, valmuer, lotus og fiken. Oljen som ble brukt til
mumifisering av Ramses II inneholdt kamilleekstrakt.

Hvitløk og løk ble ansett å ha utholdenhetsegenskaper, og ble konsumert i store mengder. Egypteres parfyme var velkjent i orienten, det samme var deres skjønnhetsprodukter. Den eldste hageplanten som har overlevd, er fra Thebes, år 1400 f.Kr.

Kinesernes urtemedisin er like gammel, og kan dateres til minst 4000 år siden (Chang dynastiet). Da
hadde kineserne allerede dyrket ris i noen tusen år (9500 f.Kr.) Kinesernes første Materia Medica
inneholder over 10 000 medisinske substanser, hvorav ca. 200 ble flittig brukt!

URTEHAGER MED RØTTER I ISLAM OG KRISTENDOMMEN.urter

Dagens urtehager – et åpent areal inndelt i felt for ulike urter – har blitt utviklet gjennom egyptiske,
Islamske og kristne tradisjoner. Islamsk tradisjon tilsa en lukket hage med kjølig skygge og vann, med
blomster og frukt. De inneholdt ofte roser, sjasmin, liljer, samt frukt som aprikoser og mandler og
innrammet av en hekk – gjerne myrt. Tidlige kristne klostre hadde hager som var inspirert av romersk
design, de var geometriske og formelle. Romerne dyrket gjerne planter som rosmarin og laurbær og
brukte gjerne mange lave hekker som innramming. Tradisjoner fra Egypt, Persia og Syria tilsa at
planter skulle dyrkes for sin skjønnhet, men også til nytte. De var gjerne innrammet i et eget område
for å beskytte den mot dyr, samt gi skygge og sikre vanntilførsel i et tørt klima. Derfor er ofte
fontener og vann en del av eldre urtehager.

BOTANISKE HAGER VED UNIVERSITETENE.

Allerede på 1500-tallet ble det systematisk laget hager ved universitetene i Europa til aktiv bruk i læren om botanikk og medisin. Plantenes egenskaper hadde allerede fasinert oss lenge, og Aristoteles elev Theophrastus (av mange kalt botanikkens far, d.287 f. Kr ), lagde en hage rett ved
skolen Lyceum, der plantene ble studert. Alexander den Store sendte planter til Theophrastus fra sine militære ekspedisjoner.
En av de eldste botaniske hager er tilknyttet universitetet i Padova (Italia), og ble laget i 1545; Orto Botanico (Den botaniske hagen). Der er fremdeles noen av plantene fra år 1585 intakte, f.eks. palmen Chamaerops humilis. Før 1700-tallet var det kommet hager ved de fleste universiteter i Europa. Hagene ble ofte spesielt utformet for å tilpasse læringen. Ved universitetet i Edinburgh var
de medisinske plantene plassert i alfabetisk rekkefølge. Nye planter ble innført av oppdagelsesreisende, og kunnskapen om botanikk vokste og hagene ble Etter hvert mer omfattende.

slott urter

KLOSTRE OG UNIVERSITETER.

I middelalderen ble grekernes og romernes kunnskaper videreført av munker og deres klosterhager. Klosterhager ble populære, og da Benediktinerordenen ble etablert i Italia, var dyrking av grønnsaker og urter anbefalt på lik linje med druer, planter til farging av tøy o.l. Hageskisser fra St. Gallen, et kloster i Sveits, viser en rektangulær hage med 16 bed inneholdende urter som skulle være «både for
skjønnhet og helse». I tillegg er det tegnet inn ytterligere 18 felt for grønnsaker og urter. Ved dette klosteret ble det også brygget øl på 1500-tallet. Munkene var også eksperter i å brygge vin og likører. Klosterhager gjorde at munkene ofte var selvforsynte med grønnsaker og urter, og urtene ble viktige for deres helende egenskapers skyld.

Mens Europa var i den mørke middelalder, var kineserne opptatt av hagekunst i forbindelse med templer og også private hjem. Trær, broer, innsjøer og damanlegg ble gjerne laget etter modell av landskapsmalerier. På 1200-tallet var det blitt vanlig også for andre å ha grønnsaks-, frukt- og urtehager. Ofte ble urtene dyrket til bruk i husholdningen, og blomster ble nå også dyrket samtidig i disse hagene. Ofte hadde jordeiere større arealer de kunne dyrke grønnsaker og frukt på, og når dette ble solgt, finansierte salget konstruksjonen av prydhager og områder som var mer til glede enn til nytte.

KNUTEHAGER OG FORMELLE HAGER.

Formelle urte- og nyttehager ble populært, og noen av de flotteste ble laget i Frankrike. Slotteturter2
Villandry, har en hage fra middelalderen – eller mer korrekt – flere hager som er et
prakteksemplar på symmetri og mønstre. Tilsvarende eksempel finner du i de mange hagene bygget
av Louis XIV i Versailles. Slike hager finner man også i USA, en av de flotteste er kanskje Fioli fra 1917.
Kolonistene i USA fikk kjennskap til urter etter hvert, bl.a. koriander ca. 1670 – noe romerske soldater
under Julius Cæsar kjente til og tok med seg i krig for smakstilsetning og konservering av mat.

En populær formell hage var knutehagen, som var utbredt under Elisabeth l’s regjeringstid i England,
og også populær i Frankrike. Knutene ble klippet av eviggrønne busker eller stauder, og fylt med
velduftende blomster og urter som lavendel, salvie, isop og rosmarin. Ofte ble mønstre fra hjemmet
brukt, et teppe eller et tapetmønster ble brukt som mal for hagen. Senere ble man lei av den
formelle hagen, og når den industrielle revolusjonen kom, ble nostalgi og lengsel til landlivets idyll
med den typiske Cottage Garden utbredt i stedet. Her blandes ofte urter, grønnsaker og blomster
friskt, og det finnes gjerne ikke en eneste rett linje i hele hagen.

 

 

*******************************************************************

 

MAGI OG VÅRENS FORBEREDELSER

v/Elisabeth Østby

Nå kan vi endelig se og kjenne at våren er på vei, og tiden er inne til å tenke på årets urtehage. Eller de som ikke har hage, – verandaen eller vinduskarmen. Urter er både til nytte i mat, pynt, oljer, til magi, medisin, renser lufta inne, dufter godt, – og ikke minst er de vakre!                           

 

(Bilde: Kryptimian)

Kryptimian

Du trenger til såing inne:

– Små potter i plast, eller helst i torv (de kan plantes rett i jorda etterpå)

– Jord som er ferdig gjødslet.

– Frø. Her er masse å velge i på et hagesenter.

– IKKE så for mye! lkke la det bli et tiltak første gangen. Del gjerne frøposer med en venn eller tol!

– Pinner til å merke pottene med. Kimplantene ser ofte svært like ut. Det er de første, små spirene som kommer opp. (Ca. 2-3 cm høye).

5år du i 10 cm potter, kan du så 4-5 frø i hver. Det kommer jo litt an på hvor store frøene er.

Vann godt gjennom jorda først, la det renne av. Frø må ikke drukne! På pakken står det når de skal sås, men av egen erfaring kan du trygt vente litt. En del frø kommer veldig fort (som solsikke, basilikum, karse, tomat, ringblomst, agurkurt). En fin regel er at stauder kommer sent, ettårige planter kommer fort. Eks. på stauder er:

Timian, rosmarin, revebjelle. mynter, sar, lavendel, isop, solhatt og nattlys.

Er frøene veldig små – nesten som støv (eks. kamille), skal de bare strøs forsiktig oppå jorda etter vanning. Ellers står det også på frøposen hvor dypt frøenes skal sås. Dekk potten med plast. Luft hvis det blir for varmt og fuktig, så det ikke mugner. Pass også på at de ikke tørker ut. De er svært lite hardføre i begynnelsen. Ikke ta av plasten før de har grodd helt opp til kanten. Sett dem i et varmt, solrikt vindu, men sett gjerne noe foran, så de ikke blir brent (direkte sollys). Vårsola tar ganske godt i et vindu! Kan settes ut når de er en 4-6 cm. Er det for tidlig, så pott om i større potter med 2-3 planter i hver, eller bare t hvis de er store.

Solsikke

Utsetting:

En del urter kan sås direkte ute, når telen og nattefrosten er borte (Sies at her i vårt område venter vi til etter 17. mai.)Vi har jo ofte en kald mai. Krydderurter, som lavendel, rosmarin og timian m.m. kan gjerne plantes i grupper på 7-8 planter, så får du en flott urtebusk. Planteavstand og om de egner seg til å settes direkte ut, står også på pakken.

Også om de må ha mye sol, klarer seg med lite eller annen plassering. De fleste skal ha godt drenert jord – du kan godt blande i litt sand så den ikke blir for tung. De fleste urter liker en solrik plass, men ikke direkte vind. Har du ikke egen kompost, er det mye fint å få kjøpt. Det er viktig med god og regelmessig næring i blomstringstida.

Begynn heller IKKE med for mange slags urter. Har du ikke dyrket urter før, så begynn med noen få (3-4 slag). Det er gøy å se at man får det til, og da er det greit å begynne med noen enkle planter som kommer raskt (særlig hvis man har barn!!) For eksempel blomkarse, tomat, solsikke, ringblomst og agurkurt er typiske raske urter som også kan plantes direkte ute. Humle er en flott klatreplante som er fin å ha der du vil skjule noe. Den kan man nesten SE gro! Husk bare å plante den riktig i forhold til hagen, da den alltid gror mot høyre. En del stauder kan være vanskelige å så selv, og jeg anbefaler derfor og kjøpe disse ferdig. Urtehagen på Domkirkeodden, Hamar har mange flotte og sterke urter til salgs hele sommeren. De kan jo også være greie og plante rett ut i hagen din innimellom dem du har sådd og satt ut selv. Mange butikker har urter, men disse er IKKE veldig sterke.

Men – hvis du potter dem om når du kommer hjem til en større potte, så kan de faktisk holde veldig lenge. Jeg har hatt en sitronmelisse som holdt i 2 år fra butikken! Sitronmelisse og basilikum bør

stå inne da de er svært vare for trekk.

MAGI

Da har du forhåpentligvis fått i gang hagen/vinduet ditt, så da går jeg over til magien i plantingen! De som dyrker biodynamisk tar ofte i bruk månefasene når de dyrker og høster. I magien er dette til god nytte, om du har et formål med plantene dine!!Urtemagi

FULLMÅNE: Så på fullmåne. Spesielt det som skal brukes i magi og rituell sammenheng, alt som hører fullmånekraften til.

NYMÅNE: så de urtene som du vil tilføre noe med, de som trenger oppadgående kraft og styrke. Tilførende healing og sårstell.

NEMÅNE så plantene du vil bruke til å fjerne noe med. Bryte bånd, kvitte seg med gamle grenser, uvaner, ting i fortida osv.

SORT MÅNE: Ypperlig til rotvekster som gulrøtter, poteter, løk og hekseplanten Alrune. Alt som vokser under jorda. Den Gamle Vises aspekt, Volven. Så det du spesielt skal bruke til dine mørke måneriter!! Bruk gjerne vekstruner, beskyttelsesruner (legg runesteiner med disse betydningene rundt når du sår/planter ut, eller tegn runene på papirlapper). Syng eller snakk med dem; – hva som helst, be de bli sterke og vokse fort. Jorda forteller mye om seg selv når du jobber direkte med dette elementet.

Her er de 4 ELEMENTENE du jobber med for planter:

VIND: Gir styrke og rakhet i veksten. Bevegelse stimulerer hormonproduksjonen i planta og den blir fysisk sterkere. Healing er en av ØST sine egenskaper. Renser og svalner plantene.

ILD: Solens kraft, den maskuline livgivende kraft. Lyset forteller plantene når de skal blomstre. Daglengden påvirker all vekst. Rop ut en hyllest til Solen! Be om godt vær og varme. Ild står også for den nye vekst, skapende kraft. SØR.

VANN: Sørger for liv. Leder næring til røttene og planta. Stiger med månekreftene. Nødvendig for ALT levende. VEST.

NORD: Alt levendes tilholdssted og Store Mor. Opprettholder og gir rom for Liv. Jobber stadig med å fylle hver ledige jordflekk. NORD. Det stødige element.

Når du tenker på økosystemet, den evige syklus, blir verden et fantastisk sted å leve. Planeten som puster i sin egen atmosfære, totalt avhengig av plantenes fotosyntese, som gir oss oksygen. Hver eneste lille plante eller store trær, gress – ja alle planter som lever her på Mor Jord, – er med på å gjøre vårt liv bedre. Ved at du også planter et tre, urter og planter i hagen din eller inne hos deg selv, er du med på å gi noe tilbake. Dette er viktigere enn noen gang i disse tider vi nå lever i med forurensning og ødeleggelse av vår jord.    

LYKKE TIL!         Urter langs gjaerdet      

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

******************************************************************************

 

Bryllup og urtebruk

v/Elisabeth Østby
middelalder_bryllups_fest

Lånt fra Google

Til alle tider har det vært forbundet både tro og overtro til de fleste av livets begivenheter. Og da særlig til bryllup har urter vært brukt i bryllupsritualer.

Det var vitkig at man ikke hadde noe skarpt i rommet der brudeparet skulle overnatte, eller at det hang en hestesko over døren. Dette kune «fange» opp dårlig energi og var et dårlig tegn for de nygifte. Likeledes hvis det første man så når man kom ut på kirketrappen eller så seg rundt etter vielsen var ei kråke eller en ravn, ja, det var et svært dårlig tegn. Da ville ikke ekteskapet vare eller en av ektefellene ville få en tidlig død.

Fikk man regn i håret derimot, var det er svært godt tegn, og man så en rik og god fremtid i møte.

Men over til noe mer hyggelig!

Både før og under brulluppet var det vitkig at man strødde urter der brudefølget skulle gå, inne i festsalen, på dørtrammen og ellers i inngangspartiet. Helst tørkede urter av mynte, timian og roser. Dette fikk onde ånder til å vike plassen for paret og gjestene (de gikk alltid i et brudefølge i middelalderen).  Dette var også for å rense luften i rommet. Hvis vielsen foregikk ute, var det også viktig å strø foran brudefølget, og da var det også svært viktig beskyttende urter rundt brudeparet under vielsen, så det ikke kom trollfolk, onde ånder eller annet skrømt og røvet bruden! Dette måtte gjøres med en gang brudeparet hadde stoppet der de skulle stå under begivenheten.

Tørkede, eller friske, einer og malurt ble strødd rundt kroker og andre steder for å rense rommene og god tid før vielsen. Men ikke på gulvet før de kom! Gjerne sammen med de andre urtene.

Rose (olje): kjærlighetens blomst nr 1. Virker forførende og velduftende. Resnende for hun og sinn. Kleopatra forførte Antonius med roser. Berudende og beroligende.

Rosmarin: Ble båret av elskende som tegn på trofasthet. Bruden bar forgylte kranser av rosmarin med fargede bånd. Både brud og brudgom bar en kvist rosmarin for å rense vell gamle livet, og være klar for et nytt liv sammen. Ble ofret over bålet etter vielsen. Viktig for å få det gamle helt vekk.

Myrt: Afrodite og Adonis traff hverandre og ble forelsket ved første blikk ved siden av en myrtbusk. De rosa blomstrene ble brukt i elskovsdrikk. En kjærlighetsurt. Ble også brukt i brudekranser. Fås sikkert kjøpt i gartnerier.

Løpstikke: En litt morsom urt (busk) å dra frem i slike sammenhenger kanskje…. Sterkt, aromatisk, rensende for blod og innvoller. Også kalt kjærlighetsurt og maggiurt. Naturens viagra – manneurten over alle urter.

Dette er noen av de viktigste bryllupsurtene kjent fra middelalderen og tidligere tider. Lykke til med å prøve noe nytt til deres egen store dag.